HODE:
Hodet gir boxerens dens karakteristiske preg, må stå i forhold til kroppen, verken for lett eller for tungt. Snutepartiet mest mulig bredt og mektig. Hodets skjønnhet ligger i det harmoniske størrelsesforholdet mellom snuteparti og skalle.

Sett forfra, ovenfra eller fra siden må snutepartiet alltid stå i riktig forhold til skallen, dvs. aldri for lite.
Hodet skal være tørt, altså uten rynker. Det dannes naturlige rynker på skallen når ørene reises ved stor oppmerksomhet. På begge sider av neseroten og nedover finnes alltid folder. Mørk maske begrenses til snutepartiet, fargen alltid tydelig atskilt fra fargen på hodet forøvrig slik at inntrykket ikke blir dystert.

Skalle: Så smal og kantet som mulig. Lett hvelvet, verken rund og kort, flat eller for bred. Nakkeknølen ikke for fremtredende. Pannefuren bare svakt antydet, må spesielt mellom øynene ikke være for dyp.
Stopp: Pannen danner mot neseryggen en tydelig avsats.
Neseryggen skal ikke være inntrykket i pannen (bulldogaktig), men heller ikke avfallende.
Nesebrusk: Bred og sort, ganske lett oppstopper; brede nesebor. Snutespissen ligger noe høyere enn neseroten.
Snuteparti: Meget godt utviklet i alle retninger, verken spisst eller smalt, kort eller flatt. Formen påvirkes av kjevens form, hjørnetennenes plassering, leppenes form og tykkelse. Store hjørnetenner plassert med størst mulig avstand, slik at snutepartiets front blir bred og nesten kvadratisk og danner en stump vinkel med neseryggen. Foran skal øvre leppekant hvile mot underleppen. Den oppoverbøyde delen av underkjeven (haken) sammen med underleppen skal ikke dekke overleppen, men heller ikke forsvinne under denne. Haken skal både forfra og fra siden være godt markert. Når munnen er lukket skal verken tenner eller tunge synes. Overleppens spalte er godt synbar.
Lepper: Leppene fremhever snutepartiets utseende. Overleppen tykk og svulmende og fyller derved ut det hulrommet som dannes av den lengre underkjeven, og holdes oppe av underkjevens hjørnetenner.
Kjever/tenner: Underkjeven noe lenger enn overkjeven og er lett buet oppover. Underbitt. Overkjeven bredt ansatt i skallen og smalner bare ubetydelig forover. Tenner kraftige og sunne. fortennene mest mulig regelmessig plassert i en rett linje, hjørnetennene store og bredt plassert.
Kinn: I overensstemmelse med de kraftige kjevene tilsvarende utviklet, uten å være fremtredende. Går over i snutepartiet i en lett velving.
Øyne: Mørke, verken for små, utstående eller dyptliggende. Energisk og intelligent uttrykk, må ikke være truende eller stikkende. Øyelokksrendene må være mørke.
Ører: Harmonisk størrelse. Bredt ansatt på skallesidens høyeste punkt. Ligger mot kinnene når i ro, ved oppmerksomhet faller de med tydelig fold fremover.

KROPP:
Kvadratisk. Kroppen hviler på kraftige, rette ben.

HALS: Øvre halslinje går i en elegant bue fra en tydelig markert nakke til manken. Lang, rund, kraftig, muskuløs og tørr.

FORLEMMER:
Helhetsinntrykk: Sett forfra rette, parallelle, god benstamme.
Skulder: Lang og skråstilt, godt tilliggende, ikke for kraftig muskulatur.
Overarm: Lang og meget velvinklet mot skulderbladet.
Albue: Verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Lange, loddrette og med tørr muskulatur.
Håndrot: Kraftig, godt markert, men ikke fremtredende.
Mellomhånd: Kort, nesten loddrett mot bakken.
Poter: Små, runde, godt sluttede; tykke og harde tredeputer.

Manke: Markert.
Rygg og lend: Kort, fast, rett, bred og meget muskuløs.

Kryss: Moderat avrundet, flatt hellende og bredt. Bekkenet langt og bredt, spesielt hos tisper.
Bryst: Dypt, rekker til albuene. Brystdybden utgjør halve mankehøyden. Godt utviklet forbryst. Godt velvede ribben, men ikke tønneformede, lange bakre ribben.
Underlinje/buk: Elegant oppsvinget bakover. Korte, stramme flanker, lett opptrukket.
Hale: Ansatt heller høyt enn lavt. Naturlig medfødt. Av normal lengde og beholdes naturlig.

BAKLEMMER
Helhetsinntrykk: Meget godt utviklet og hard muskulatur, som trer plastisk frem under huden. Hofte- og kneledd velvinklet. Parallelle sett bakfra.
Lår: Lange og brede.
Knær: I naturlig stående rekker knærne så langt frem at de er i loddrett linje med hoftebenskammen.
Underlår: Meget muskuløse.
Haser: Korte, kraftige og godt markerte. Hasevinkel ca. 140°.
Mellomfot: Kort, svakt skråstilt mot bakken på 95-100°.
Poter: Noe lengre enn forpotene, sluttede; tykke og harde tredeputer.

Bevegelser: Livlige, fulle av kraft og edelhet.

HUD: Tørr, elastisk, uten rynker.

PELS:
Hårlag: Kort, hard, glinsende og tilliggende.
Farge: Gul; tigret. Gult forekommer i ulike nyanser fra lys gul til mørk hjorterød, der en nyanse midt imellom (rødgul) er den vakreste. Sort maske. Tigret er mørke eller sorte striper som går i ribbenas retning på de ovennevnte gule bunnfargene. Bunnfarge og striper klart adskilt fra hverandre. Hvite tegninger skal ikke betraktes som feil, men kan til og med være ganske tiltalende.

STØRRELSE OG VEKT:
Mankehøyde: Hannhunder: 57-63 cm Tisper: 53-59 cm.
Vekt: Hannhunder: over 30 kg (ved mankehøyde på ca. 60 cm). Tisper: ca. 25 kg (ved mankehøyde på ca. 56 cm)

FEIL:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Gemytt: Lumskhet, upålitelighet, feighet, mangel på temperament.
Hode:  Mangel på edelhet og uttrykk, lumskt uttrykk, pinscher- eller bulldoghode; sikling; for spisst eller for lett snuteparti; avfallende neserygg; lærfarget, lys eller upigmentert nesebrusk; lyse såkalte rovfugløyne, upigmenterte blinkhinner.
Ører: Dårlig kuperte* ører. Ukuperte ører: Flagrende, halvtstående eller stående ører, rosenører.
Bitt: Skjev underkjeve, skjev tannstilling, feil tannstilling, dårlig utviklede tenner, synlige tenner eller tunge.
Hals: Kort, tykk; løs halshud.
Kropp: For bred og for tung front. Svai, rund eller for tynn rygg. Lang, smal og skarpt innsunket lend, karpelend, avfallende kryss, smalt bekken. Hengebuk, innsunkne flanker.
Hale: Lavt halefeste. Haleknekk.
Front: Ustabil, fransk. Utvridde albuer, svak mellomhånd, «harepoter», flate sprikende poter.
Bakben: Dårlig muskulatur, for lite eller overvinklete bakben. Hjulbent, hasetrang, kuhaset. Sporer. Harepoter. Flate og sprikende poter.
Bevegelser: Vaggende eller ikke tilstrekkelig jordvinnende bevegelser, passgang, stivbent.
Farger: For høy maske, for tette eller for få striper i tigreringen. Skitten (sotet) bunnfarge. Urene farger. Uharmoniske hvite tegninger som helt eller halvsidig hvitt hode. Andre enn de i standarden beskrevne farger, mer enn 1/3 hvit bunnfarge.

Diskvalifiserende feil:
- Hunder som viser tegn på aggressivitet og / eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
− Aggressiv eller engstelig.
− Stumphale

OBS  Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 20. oktober 2008